Forbi gården har vi et lite stykke veihistorie – fra den første kjørbare veien kom til dagens fylkesvei.
Før 1844 var det ikke noen kjørbar vei forbi gården vår. Når jeg ser i gamle bøker og kilder, blir Bjørnekleiva ofte nevnt. Men da som det området i Romsdalen som er ufremkommelig og skummelt. Og det er ikke så rart når jeg ser på naturen rundt oss. Det er en stor ur, bratt og ufremkommelig oppe ved fylkesgrensa. Og i Brustugulia er det også veldig bratt og ufremkommelig. Det er ikke rart at det ikke var mulig å bygge noe vei forbi oss før de fikk bedre utstyr og verktøy.
Siden det ikke finnes bilder fra Gamle Kongevei, ser du bilder fra Kleivsvingene fra da faren min var gutt; sånn på 50- og 60-tallet.
Den første ferdselsåra forbi gården vår
Den første ferdselsåren mellom innerst i Romsdalsfjorden og Gudbrandsdalen var fra før år 1100 e.kr. Da gikk veien over fjellet Skuta bak gården.Det finnes ingen merker etter denne veien lenger, men den gikk ned i skogen ved gården Stuguflotten har jeg blitt fortalt.
Romsdalsmartna'n
Starten var Martna’n i Hånådalen ved Pyttbua. Dit var det greit å komme over fjellet fra Ottadalen, Lesja, Romsdalen og flere bygder på Sunnmøre. Etter hvert som det ble behov for å nå martna’n sjøveien, ble Devold årlig martna’s plass. Trafikken gikk gjennom Romsdalen, og det ble gradvis utbedret til en bedre ride- og kløvsti. Men Bjørnekleiva var ufremkommelig og trafikken måtte gå over Skuta og kom ned igjen på Stuguflotten.
Gamle Kongevei
Vi har et lite stykke Gamle Kongevei som går på øvresiden av gården og til utmarka vår. Den ble nok bygd rundt 1844. Før det var det nok bare som en ridevei forbi. Dette er en fin tur å gå og du kan se stabbesteiner, murer og husmurene fra en husmannsplass. Vi følger Gamle Kongevei til den blir borte der jernbanen har sporet sitt. Men den dukker opp igjen ved Brude og går ned til Staurseth.
Gamle kongevei i "nyere tid"
Gamle Kongevei har blitt brukt som krøttervei for Nedre Kleiva og Bjørnekleiva. Veien går til innmarka Kuhaugen, som hører til gården. Sauene og kyrne ble tatt med til Kuhaugen og var der hele sommeren.
I dag har Kuhaugen vokst igjen, og det er bare sporadisk innom sauer fra nabogården. Vi har en jobb foran oss å rydde både de gamle veiene og innmarka vår. Lurer på hvor mange geiter vi trenger da??
Kleivsvingene og Nye E136
Og i 1860-årene ble veien omlagt slik den går om Kleivsvingene. Da kunne større hestedoninger og senere biltrafikk ferdes her.
I 1970-årene ble veien omgjort til fylkesvei. Ut i fra informasjon jeg har fått fra Veivesenet var det gjort et vedtak i 1972 om strekningen. Og 1.januar 1975 ble strekningen på 1050 meter, Bjørnekleiva - lagt ut til privat vei. Den nye E136 slik den ligger i dag ble bygd i den perioden. Jeg vil tro det tok en stund å bygge den nye veien siden det var mye berg å sprenge seg gjennom, bratte partier å fylle ut.
Kleivsvingene går forbi gården, og her kan vi også se forskjellige kulturminner langs veien.
Her er det stabbesteiner, gammel asfalt, spregningshuler fra 2.verdenskrig og nydelig utsikt.
Da den først ble bygd, var den en grusvei som på bildet øverst. De to skarpe svingene nederst i veien heter hårnålssvinger. Etterhvert fikk den asfalt, og den asfalten som ligger i dag er nok den som kom på 70-tallet.
Spregningshulene fra 2.verdenskrig
Oppe ved fylkesgrensa kan du se spregningshuler fra 2.verdenskrig. "I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert." står det i Wikipedia. Vi syns det er spennende å gå ned og se på disse hulene. Her må du være forsiktig, for det er bratt ned.
Gamle Kleivsvingene
Jeg har snakket med eiendomsavdelingen i Veivesenet, og funnet ut at strekningen som kalles Bjørnekleiva hos dem - og som jeg kaller Gamle Kleivsvingene - ble lagt ut til privat vei 1.januar 1975.
Og slik ser veien ut i dag. Det er tett skog rundt, og vi holder hvert år på å fjerne alt som vokser opp. siden vi har flyttet hit, skraper vi veien også slik at den blir breiere igjen. Den ble 1-2 meter breiere!!
Jeg liker å gå langs veien vår. Tett på naturen, fugler, trær og blomster. Jeg kan finne ulike bær. Og jeg har mine utsiktssteder der jeg kan se elva, eller Rånåkollen, eller nedover Romsdalen.... Vakkert er det:-) <3